9 Teknisk

Gjøsund næringsområde.

Målsettinga for området - nasjonal fiskerihamn - er politisk avklart i gjeldande reguleringsplan for området. Mudringsprosjektet er no i sluttfasen etter store utfordringar når det gjeld grunnforhalda våren 2022. Fristen måtte forlengast og blir fullført våren 2023. Dei vanskelege grunnforhalda samt ekstraordinær lønns- og prisstiging har ført til overskridingar i forhald til ramma i forskutteringsavtalen på over 50 million kroner.

I april 2022 bad kommunestyret i k-027/22, kommunedirektøren arbeide fram ein plan for utvikling av Gjøsundet hamn og nye næringsområde og at utviklinga skulles skje i samsvar med føringane for berekraftig utviklin i samfunnspalnen og etter formuesbevaringsprinsippet i kommunelova.

I august 2022 vart mandat for prosjektarbeidet vedteke og at det skulle etablerast ein breidt samansett prosjektorganisasjon. PwC vart leigd inn som prosjektleiar og arbeidet skulle fullførast i januar/februar 2023. Det kortsiktige målet var å utvikle ein prosjektplan som skulle beskrive korleis området skal utviklast på kort- og lang sikt. Det skulle også lagast ein plan for organisering og utviklings- og driftsfase, og under det vurdere selskapsform og eigarstruktur. På lengre sikt er målesetjingane å etablere ei grøn nasjonal fiskerihamn med breidt servicetilbod, eit nasjonalt knutepunkt for trafikk langs sjøvegen, attraktive næringsareal som kan bidra til etablering av både sjø og landbasert næring og dermed skape nye arbeidsplassar, auka kommunale inntekter som skal bidra til betre tenester og innbyggarane og å skape ein attraktiv bu- og arbeidskommune.

Utviklingsplanen er no i sluttfasen og skal til politisk behandling i løpet av våren. Sjølv om prosjektet vert avslutta kan ikkje arbeidet med forvaltning av Gjøsundet stoppe opp og kommunen må i 2023 rigge seg for å forvalte eigarskapet- gjennom selskapsform, gjennom sal eller utleige/bortfeste eller ein kombinasjon av dette. Å få på plass nødvendig infrastruktur vil vere avgjerande for å utvikle heile området. I dette ligg også behovet for djupvasskai som ligg i planane til Ålesundregionens havnevesen.

Bygg- og eigedomsforvaltning.

Kommunen har eit bygningsmessig vedlikehaldsetterslep på om lag kr. 170 mill, fordelt mellom investeringsbehov og driftsbehov. Etterslepet er eit resultat av notorisk underfinansiering over mange tiår i ein målestokk og omfang som med rette kan kallast styrt forfall.

Kommunestyret bad om ein forvaltningsrevisjon i 2021 som syner at kommunen underfinansierer drifta med kr 8 mill i året - noko som er nødvendig for å utføre verdibevarande vedlikehald. For å ta igjen etterslepet meiner bygg og eigedom det er nødvendig å auke drifts og vedlikehaldsbudsjettet med 10 million kroner.

Bygningskvalitet har direkte påverknad på tenestekvaliteten som utførast i same bygg.

I eit bærekraftsperspektiv fordrar rasjonell byggforvaltning meir enn rein funksjons-/verdibevarande vedlikehald. Gitt at ein skal kunne maksimere det enklete bygg sin brukstid/nytteverdi må ein ha midlar til oppgradering for for å møte endra krav til funksjon (brukstilpasning) og energibruk. Pr. i dag har ein ikkje resursar til dette - og har heller ikkje hatt dette over lang tid. Samla sett "forbruker" ein bygningsmassen mykje raskare enn forventa levetid, med tilsvarande hyppigare- og totalt sett fordyrande syklus av sanering/nybygg.

Kommunen forvaltar ikkje bygningsmassen på ein berekraftig måte. Utgiftene som skal til for å bevare verdiane må tilpassast det økonomiske handlingsrommet. Finansiering av verdibevaring for heile bygningsmassen må skje over fleire kommunestyreperiodar.

Organisatorisk må ein endre fokus- og arbeidsmåte frå driftsfinansiert- til formuesbevarande forvaltning. Dagens organisering av byggforvaltninga må difor revurderast og sjåast i samanheng med kommunens totale eiendomsportefølgje i eit næringsperspektiv. Ein bør starte opp dette arbeidet i løpet av 2023. Arbeidet vart starta i teknisk utval våren 2022 og vart tatt til vitande i kommunestyret sommaren 2022.

Vidare er det behov for avklaringar i overordna planar for framtidig tenestestestruktur både innanfor skule og helse. Det er difor viktig at det gis politiske styringssignal i den pågåande rulleringa av kommuneplanens samfunnsdel. Tilsvarande har teknisk eining klare forventningar om konkrete prioriteringar i arealdelen.

Kommunen må vurdere alternative måtar å dekke behovet for omsorgsbustader og – institusjonar tilpassa endrinane i alderssamansetninga vi har i vent. Kommuneplanen sin samfunnsdel må ta opp i seg føringar for ei slik venta utvikling.

Sjølvkostområda - generelt.

Ansvarsområda er, med unntakl av veiledningsplikta etter lova, sjølvfinansierande. Det enkelte sjølvkostområde påvirkar difor i liten grad kommunens drifts-/innvesteringsbudsjett. Ein føresetnad er imidlertid at gebyrnivået over tid dekker kostnadane.

Sjølvkostområda er del av det samla kostnads-/avgiftsnivået for innbyggarar og næringsverksemder i kommunen. Vi er no inne i ei periode med stor kostnadsuke for privathushaldningar og næringsverksemder. Opptrapping av gebyrnivå/aktivitetsnivå bør så langt råd er skje gradvis etter ein overordna plan.

Finansieringsregime sjølvkost VAR – utbyggingstakt samt kvalitetsheving.

VAR- området vil vere eit nasjonalt «vekstområde» i åra framover - jf. auka krav til rensing, utbedring av tilstand på eksisterande leidningsnett, forsyningssikkerhet mm. Innvesteringstakt og nivå på driftskostnader påverkast også av utvikling i kommunens busetnadsstruktur – jf samfunnsdel-/arealdel kommuneplan.

VAR (Vatn, Avløp, Renovasjon) er eit av sjølvkostområda og vert finansiert gjennom årsgebyr frå abonnentane. Opprusting- og utbyggingstakt forutset vesentleg auke i gebyra dei komande åra. Det er behov for ein tettare prosess mellom politikk og administrasjon gjennom budsjettåret for å sikre tilstrekkeleg kunnskaps- og beslutningsgrunnlag.

I snitt utgjorde gebyrnivået for VAR-området i Giske kommune (året 2021) 71 % av landsgjennomsnittet, 71% av kostragruppe 01 (Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter), 60 % av gebyrnivået til Sula kommune og 86 % av gebyrnivået til Ålesund kommune.

Akutt behov for oppbemanning sjølvkost Byggesak

Situasjonen på byggesak har over lengre tid vore kritisk med store utfordringar i forhold til restansar. Etter ein periode med sjukefråver, oppsigelse og permisjonar har ein gått frå vondt til verre. Våren 2022 stod vi att med 1 byggesaksbehandlar og det vart lyst ut etter 3 nye. Desse kom på plass i august 2022 . Situasjonen har betra seg men framleis greier ikkje byggesak å ta etterslepet. I 2023 kjem det på plass ein ny saksbehandlar og håpet er å ta unna saksmengda samt gamle restansar.

Nivået på antal dispensasjonar som gis er alarmerande høgt – både i forhold til tilsvarande nivå i nabokommunene og nasjonalt nivå. Dispensasjonssaker er særs arbeidskrevjande. Antalet dispensasjonar som gis vurderast som ein viktig forklaringsfaktor på manglande evne til å forsere saksmengda.

Behov for retning og prioritering i overordna planar.

Det er behov for større grad av prioritering/spissing av retningsval i overordna planar - både for det som gjeld framtidig busetnads- og næringsstruktur samt kommunal tenestestruktur. Politisk eigarskap er ein føresetnad for implementering av retningsvala i planperioden.

Bærekraftsmål

Overordna planarbeid: Rasjonell disponering av tilgjengelege areal til utbyggingsføremål. Langsiktig forvaltning av LNF-områda. Betre grunnlag for planlegging- og forvaltning av sjøområda gjennom kartlegging (marine grunnkart).

Regulering: Rasjonell utnytting av byggeområda samtidig som ein fortsatt legg til rette for gode bumiljø og lengst mogleg butid i eigen bustad.

Utbygging- og vedlikehald av teknisk infrastruktur: Dimensjonering av teknisk infrastruktur som stettar framtidige krav/behov (rensing av kloakk, handtering av overvatn/flomvatn, reduksjon av lekkasjer i vassforsyninga).

Gjennom myndighetsutøvelse i konkrete søknadspliktige tiltak; oppfylle lova sin føremålsbestemmelse om bærekraft - jf plan- og bygningslova § 1.

Forvaltning av bygningsmasse: Gjennom god forvaltning å realisere det enkelte bygg sin ibuande levetid/potensiale.

Grøn havn - Gjøsund nasjonale fiskerihavn: Legge til rette for "grøne løysingar" på kommunens næringsareal som td straum, gass, hydrogen, ballasthandtering (tømming/rensing/fylling), internlogistikk.

Koronaåret

Reinhald har vore krevjande, men totalt sett løyst på ein god måte - både gjennom anskaffelse av smitterobot og tilkallingshjelp. Etter tilbakemelding frå reinhaldsleiar er det imidlertid eit generelt behov for større fokus- og opplæring/kursing av reinhaldspersonellet i smittevern. Dette både som kompetanseaukande tiltak for tenesta og som tiltak for å trygge den enkelte tilsette gjennom bedre å kunne vurdere eigen smitterisiko. Særleg i starten av pandemien var det mange spørsmål og tildels uro blandt enkelte av dei tilsette.

Det har vore eit krevjande år også for bygg- og eigedomsavdelinga med auka arbeidsmengde grunna ombyggingar og andre bygningsmessige tilpassingar.

Dei øvrige tenestene har så og seie vore upåverka. For kontortilsette kunne ein så og seie omgåande gå over til heimekontor med fasilitering av intern-/eksternmøter via teams. Pr. i dag er det kun unntaksvis-/periodevis at enkelte tilsette har heimekontor.

UTVALDE KOSTRATAL