NOTEOPPSTILLINGER

Hovedreferanser:

Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. (BRF) §§ 5-10 - 5-15 BRF §§ 6-2, 8-2, 9-4 og 10-4.

Dette skjemaet inneholder forslag til noteoppsett til årsregnskapet. Dette arket gir en innledning og forklaring til bruken av skjemaet, mens de øvrige arkfanene inneholder konkrete forslag til noteoppstillinger. Det er en arkfane per note. Ved å klikke på linkene nedenfor kommer du til de enkelte noteoppstillingene. Forslaget til noteoppstillinger i dette skjemaet skal dekke de krav og anbefalinger som gis i budsjett- og regnskapsforskriften (BRF) Rekkefølgen følger forslaget til rekkefølge i BRF'en.

Generelt gjelder at noter som følger av budsjett- og regnskapsforskriften skal gis så langt de er aktulle. Notene skal nummereres. I oppstillingene i årsregnskapet skal det så langt som mulig gis henvisninger fra regnskapsposter til tilhørende note.

Et standardisert forslag til noteoppstillinger, som det foreliggende, vil aldri kunne bli dekkende for alle aktuelle forhold i den enkelte kommune. De kommuner som har spesielle forhold som er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens økonomiske aktivitet og stilling, må ta inn noter som inneholder informasjon om slike forhold, jf. § 5-15. Forslaget inneholder noen eksempler på noter som kan være aktuelle å vurdere i den forbindelse, men kommunen må selv vurdere hvilke noter utover de faste som er aktuelle.

Generell veiledning til bruk av skjemaet:

Forslag til konkret innhold i notene står skrevet med vanlige typer, og de aller fleste bør kunne benytte dette innholdet uforandret. Det som står skrevet med kursiv skrift er kommentarer og veiledning. Dette må den enkelte kommune stryke og ev. erstatte med egen omtale der dette er aktuelt. Rød skrift angir at kommunen må fylle inn videre tekst eller at det foreligger valg hvor kommunen må velge det alternativet som passer den enkelte.

Regnskapsprinsipper og vurderingsregler

Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise all tilgang på og bruk av midler i året. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter og inntekter i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Variabel løn opparbeidet i desember 2020 vil i stor grad komme til utbetaling i januar 2021. Denne forskyvingen har vært konsistent gjennom mange år. Deler av denne forskyvingen er rettet i 2020. Omfanget anses ikke å være vesentlig i forhold til totale kostnader i kommuneregnskapet.

Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS).

Dersom kommunen avviker fra foreløpige kommunale regnskapsstandarder bør dette opplyses. Videre bør det omtales hvordan kommunen har forholdt seg til høringsutkast til KRS.

Redegjørelsen bør omtale eventuelle endringer i regnskapsprinsipper i regnskapsåret samt endringer i anvendelsen av regnskapsprinsipper og vurderingsregler.

Ved lånefinansiering av investeringer er/er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2.

Organisering av kommunens virksomhet

Dersom vesentlige deler av kommunens samlede virksomhet er lagt til enheter som avlegger særregnskap, herunder KF og interkommunale samarbeid, skal det opplyses om hvilke enheter dette gjelder. Det samme gjelder dersom slik virksomhet er lagt til andre rettssubjekter som samkommune, IKS, AS m.v., eller ivaretas av andre kommuner gjennom vertskommunesamarbeid. Et eksempel for en kommune som har flyttet ut relativt lite av virksomheten vises nedenfor.

Den samlede virksomheten til kommunen er i hovedsak organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, men noe virksomhet lagt til enheter innenfor kommunen som juridisk enhet som avlegger egne årsregnskap. Disse enhetene inngår i konsolidert årsregnskap. Se note 27 om nærmere opplysninger om disse.

I tillegg er kommunen deltaker i interkommunale samarbeid som er egne rettssubjekt, vertskommunesamarbeid og interkommunale selskaper.