9 Teknisk
Drift
9 Teknisk | Regnskap | Buds(end) | Budsjett | Regnskap | |
---|---|---|---|---|---|
Ansvar | Alle tal i heile 1000 | 2019 | 2019 | 2019 | 2018 |
3110 | BUSTADTILSKOT HUSBANKEN | 100 | - | - | - |
5000 | BYGGESAK (Sjølvkost) | 1 069 | 10 | - | 772 |
5100 | EIGEDOMSAVDELING | 36 894 | 34 530 | 32 978 | 35 388 |
5300 | BRANNVERN | 6 214 | 5 977 | 5 963 | 4 984 |
5310 | FEIING OG TILSYN (Sjølvkost) | 143 | - | - | 82 |
5400 | KOMMUNALT KARTVERK | 2 358 | 1 989 | 1 985 | 2 161 |
5410 | OPPMÅLINGSFORRETNING (Sjølvkost) | -29 | 3 | - | - |
5500 | REGULERING | 864 | 507 | 501 | 429 |
5510 | PLAN | 1 027 | -1 | -6 | 844 |
5520 | GRUNNKJØP | 662 | 717 | 711 | 1 089 |
6000 | OPPARBEIDING UTBYGGINGSOMRÅDER | -1 426 | -1 600 | -1 600 | -2 246 |
6100 | VEGANLEGG | 7 556 | 6 896 | 6 883 | 8 010 |
6200 | VASSFORSYNING (VAR) | 47 | 10 | - | - |
6300 | AVLØP OG RENSING (VAR) | 417 | 11 | - | - |
6350 | SLAMTØMMING (VAR) | 324 | - | - | - |
6400 | RENOVASJON (VAR) | 39 | 6 | - | - |
T O T A L T | 56 260 | 49 054 | 47 415 | 51 513 |
Eininga omfattar ansvarsområda som vist i rekneskapsoversikta ovanfor.
Utfordringar og måloppnåing
Utfordringar | Kva er gjort (maks 3 linjer) | Resultat og/eller effekt (maks 3 linjer) |
---|---|---|
Investeringsbudsjett og prosjekt må planleggast slik at ein får tilfredsstillande gjennomføring, god flyt | Det er gjennomført LEAN på investeringsprosjektprosessen. Det er lag prosjektportefølge med framdrift, økonomi, kvalitet og SHA. Portefølga blir brukt til å gjere prosessane opne. | Prosjektleiarar følger same prosess med faste rutinar, - Kvalitetshevande, betre info tidleg til politikarane. Unngår feil som har kostet kommunen og innbyggarar. |
Drifte eigedomane, effektivt med nye verkty og færre folk – møte behova frå tenestene/brukarane | Vaktmeistrane har fått tildelt «eigne» bygg. Einingane skal nytte verktøyet IK-Bygg og arbeidsordre/ avvik for å få betre oversikt. | Betre forutsigbarheit for avdelinga og for brukarane. Betre og raskare respons |
Utskifting av vass- og avløpsleidningar og utbygging av reinseanlegg | Utskifting avlaupsleidningar: 1270 meter - Vassleidningar 1700 meter | Sikrare vassforsyning- og avløpshandtering- noko som gir færre kloakkstopp/leidningsbrot |
Komplekse sakar blei ofte liggande lenge. Saksbehandlarane var usikre på praksisen, av og til ueinige og kunne saksbehandle forskjellig. | Kartlagt problema, utarbeidd ny prosessløype for byggesaksbehandling (LEAN). Etablert praksis for å løyse komplekse saker, samt registrering av historikk i ein felles erfaringsdatabase. | Likare behandling. Tidsparande (sakar blir ikkje liggande ubehandla) |
Teknisk einings sitt omdømme | Dei 4 LEAN prosessane som er sett i gang går alle ut på å betre og effektivisere komplekse arbeidsprosessar noko som vi meiner skal påvirke omdømmet vårt på ein positiv måte. | Håp om betre omdømme på sikt. |
Ta i bruk digitale, smarte driftssystem og verktøy/utstyr | Byggesak og vatn og avløpssøknader, Grunnkart, Marine grunnkart, nynorsk rettskrivingsprogram, digital timeføring, digitalt stoffkartotek, vaskerobot, robotklipparar | Spart tid gjer at vi kan utføre arbeidet på større areal og på fleire område med færre tilsette og slik at publikum blir meir sjølvhjelpte. All info på ein plass (saksbehandlingssystem) gjer oss meir robuste ved skifte av personell. |
LEAN. Det fins mange ulike definisjonar på LEAN. Teknisk har tatt i bruk metodikken LEAN på vår eigen måte ved å arbeid med å betre arbeidsprosessar som har virka uoversiktlege eller kompliserte. LEAN er då ein metodikk som kartlegg arbeidsprosessar og legg til rette for å betre arbeidprosessen. Teknisk har nytta metodikken på 4 LEAN prosjekt; investeringsprosjekt, byggesak, samhandling mellom teknisk forvaltning og teknisk drift, og systematisering av lager og verktøy.
LEAN prosessar betyr medverknad mellom tilsette og større medvit om måten vi jobbar på. Metodikken er også eigna for å sjå på samhandling på tvers av einingane.
LEAN prosessar betyr medverknad mellom tilsette og større medvit om måten vi jobbar på. Metodikken er også eigna for å sjå på samhandling på tvers av einingane.